– et ualminnelig hjem for et umake par
Alice Mary kom fra den engelske overklassen og var oppvokst i et slott – Eivind var Oslo-gutt fra Grünerløkka. Etter at de giftet seg våren 1907 måtte de blant annet ta stilling til hvor de skulle bo, skulle de kjøpe seg et hus på Oslos vestkant eller skulle de bygge sitt eget? De valgte det siste.
En gotisk borg i en norsk skog
Sommeren 1907 kjøpte Alice Mary og Eivind Eckbo en skogstomt fra Holmen Gård i Vestre Aker. Tomten var på om lag 24 mål, med flott utsikt over Oslo by og Oslofjorden. Arkitekt Arnstein Arneberg ble engasjert til å tegne hovedhus og stall med kusk- og portnerbolig ved innkjørselen.
Det første huset på tomten fikk navnet Villa Alicia og ble bygd i trevirke. Denne bygningen gikk tapt i en brann i 1914, og arkitekt Arneberg tegnet da ett nytt hus som ble bygd i brannsikre materialer som betong og teglsten. Det nye huset ble utformet i et samarbeid mellom Alice Mary Eckbo og arkitekten og har derfor likheter med bebyggelsen på Aldermaston Court i England hvor Alice Mary vokste opp. Bygningen har vært omtalt som «en gotisk borg i en norsk skog».
Villa Eckbo eies av Eckbos Legat.
Arnstein Arneberg, skisse til Villa Alice, 1907.
Nasjonalmuseet.
Villa Eckbo ca 1925.
Foto: Eivind Eckbo. Eckbos Legats samling
Arkitekten
Arnstein Arneberg (1882–1961) var utdannet arkitekt i Stockholm og åpnet eget arkitektkontor i Oslo sammen med Magnus Poulsson. Sammen tegnet de blant annet Oslo Rådhus. Arnstein Arneberg er særlig kjent for å ha tegnet særpregede private hjem, for eksempel Skaugum for det daværende kronprinsparet (1936), Smedbraaten for familien Andresen og Villa Elsero for familien Mustad. Arnstein Arneberg fikk som nevnt sitt første oppdrag for ekteparet Eckbo i 1907, da han tegnet Villa Alicia som gikk tapt i brannen i 1914. Siden fikk Arneberg en rekke oppdrag av Eckbo, for eksempel Villa Eckbo (1914–1916), Sjøfartsbygningen (fra 1928) og et gjestehus på Sandø ved Hvasser.
Oppriss av Arnstein Arneberg. Foto: Øystein Thorvaldsen
Hagen og utearealene
Inspirert av sin mors hage i England, og ved hjelp av håndbøker og profesjonell hjelp, anla Alice Mary Eckbo både pryd- og nyttehage. Nyttehagen skulle gi frukt, grønnsaker og urter til det vegetariske kostholdet som ble praktisert i Villa Eckbos hushold, i tillegg til å være beite for geiter og kalkuner. Prydhagen besto av terrasser og stier med blomster, blomstrende busker og edle trær. Det er i dag ikke så mye igjen av det opprinnelige hageanlegget, men hageplanen er bevart sammen med en del enkeltvekster, blant annet en vinstokk som Alice Mary plantet og som bar sine første druer i 1915.
Marianne Leisner er engasjert til å gjenoppbygge og videreutvikle hagen på Villa Eckbo. Marianne Leisner er utdannet ved Norges Landbrukshøyskole og har vært ansvarlig for utviklingen av blant annet gartneriet på Bygdøy Kongsgård og restaureringen av hagen på Rød Herregård ved Halden.
En særlig attraksjon i hagen er Gustav Vigelands skulptur «Mor og Barn», som ble støpt i bronse og plassert i innkjørselen til minne om Eivind Eckbos mor, Marta Eckbo. Gustav Vigeland var en venn av huset og hadde blant annet sine foto på glassplater lagret i Villa Eckbos ildsikre hvelv.
Alice Mary brukte mye tid i å utforme hagen på Villa Alicia/Eckbo. Nedenfor huset står fortsatt soluret, med et vers innnfelt på sokkelen av den engelske dikteren Dorothy Gurney.
Foto: Yvonne Wilhelmsen
Gustav Vigeland, Mor og barn, 1908.
Villa Eckbo. Foto: Eivind Eckbo. Eckbos Legats samling.
«Våre første vindrueklaser Villa Eckbo»
Foto: Eivind Eckbo. Eckbos Legats samling.
Hagen på Villa Eckbo. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Samlingen
Villa Eckbo er bevart med opprinnelig inventar og samlinger og fremstår som et autentisk og helhetlig miljø. Samlingene omfatter billedkunst av norske og utenlandske kunstnere fra 1500 til 1900-tallet, øst-asiatisk porselen, møbler, og selvsagt et komplett sølvservise til 74 personer! Planen er å formidle samlingen i forbindelse med fremtidig bruk av Villa Eckbo og i samarbeid med andre institusjoner som for eksempel museer.
Thorvald Hellesen, Portrett av Alice Mary Eckbo f. Higford, 1914. Eckbos Legat samling.
Foto: Øystein Thorvaldsen.
Ridley Borchgrevink, veggfriser i atelieret i Villa Eckbo, 1928. Eckbos Legat samling. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Kommode beslått med gammelt oljemaleri. På glassplaten ligger Alice Mary Eckbos børster og redskaper til å knytte støvellisser. Eckbos Legat samling. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Eckbos Legat samling. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Eckbos Legat
Eckbos Legat ble etablert av Alice Mary og Eivind Eckbo i 1923, og er fremdeles er en av Norges større veldedige stiftelser. Eckbos Legat bidrar årlig med betydelige beløp til formål som angitt i stiftelsens vedtekter, for eksempel norsk kunst og kultur, kristelig sosialt arbeid, idrett og kosthold, medisinsk forskning og økologisk landbruk.
Restaureringsarbeidet
Styret i Eckbos Legat arbeider nå med å utrede hvordan eiendommen i fremtiden kan anvendes på en måte som fremmer stiftelsens formål. I mellomtiden pågår det et nennsomt restaureringsarbeid som tar sikte på å føre bygningene tilbake til sin fordums prakt, samtidig som viktige funksjoner moderniseres.
Eckbos Legat har engasjert KIMA arkitektur til å utrede og lede restaureringsarbeidet. Dette valget er gjort fordi KIMA arkitektur (eller arkitektene i KIMA) er spesialister på tilpasninger av eldre bygg og har vært ansvarlige for restaureringene av blant annet Telegrafen, Pressens Hus og Gamle Tollbod i Oslo, i tillegg har firmaet spesialkompetanse på Arnstein Arnebergs arkitektur.
Villa Eckbo, hallen i første etasje. Legg merke til Arnstein Arnebergs takdekorasjoner og utformingen av taket. De hvitmalte stolene er brodert med petits points-broderi av Eivind Eckbos venninne Misse Madsen.
Foto: Yvonne Wilhelmsen.